Klasseledelse når vi høster mat i skogen og tilbereder den, handler om å skape en trygg, strukturert og effektiv læringsarena både ute i skogen og inne på skolekjøkkenet. På begge arenaer er det praktisk læring der sikkerhet står i fokus. Ingen ønsker elever på avveie i skogen, og ingen ønsker store kutt eller brannsår på kjøkkenet. Ved tydelig klasseledelse minimerer vi sjansen for kaos og ulykker. Her er noen verktøy og tips som hjelper oss til å få gode undervisningsøkter i skogen og på skolekjøkkenet.

• Klasseledelse når vi høster mat i skogen og tilbereder den, handler om å skape en trygg, strukturert og effektiv læringsarena både ute i skogen og inne på skolekjøkkenet. På begge arenaer er det praktisk læring der sikkerhet står i fokus. Ingen ønsker elever på avveie i skogen, og ingen ønsker store kutt eller brannsår på kjøkkenet. Ved tydelig klasseledelse minimerer vi sjansen for kaos og ulykker. Her er noen verktøy og tips som hjelper oss til å få gode undervisningsøkter i skogen og på skolekjøkkenet.

• Besøk sankeområdet før undervisningen og gjør deg opp en mening om hva som vil være en naturlig avgrensning av sankingsområdet. Det kan være en vei, en sti eller at du finner andre naturlige områder å avgrense det mot, som for eksempel en hogstflate eller en fjellskrent.

• Skogen og skolekjøkkenet er to fantastiske arenaer for inkludering og mestring, men det forutsetter at du som lærer tilrettelegger for dette. Del klassen inn i grupper før dere går ut i skogen, og ha samme grupper under hele undervisningsøkten. Tilpass oppgavene innad i gruppene slik at alle elevene opplever mestring både ute og inne, og bevisstgjør elevene om at dette er en oppgave der alle i gruppa skal hjelpe hverandre. Høsting og læring på kjøkkenet er arenaer der elevene kan komme med svært forskjellige forutsetninger, enten det er snakk om å høste fra naturen, beregne mengder eller koordinere steketiden.

• Avklar hva dere skal lage av maten og hvordan de skal oppbevare den i skogen og på vegen tilbake til skolen. Skal dere lage syltetøy, er det dumt om alle bærene blir spist på turen tilbake til skolen.

• Vær sikker på at elevene kan forskjell på giftige forvekslingsarter og på det dere skal høste. Dette gjelder spesielt sopp, men også andre arter som kan høstes. Elevene må alltid spørre læreren om de er i tvil om en art er spiseli

• Tydelige tidsrammer. Sett opp klokkeslettene for når de skal til skogen og når de skal avslutte sankingen i skogen. På skolekjøkkenet kan dere bruke en visuell klokke eller tavle som viser nøyaktig når maten skal være ferdig og når ryddingen starter. På kjøkkenet er ingen på gruppa ferdig før alle er ferdige!

• Start alltid økten i en rolig med teori der dere går gjennom oppskriften, demonstrer teknikker og forklar faglige mål. Gjør oppskriftene lett tilgjengelige, gjerne laminerte på kjøkkenbenken eller projisert på storskjerm, med enkle steg-for-steg-instruksjoner.

• Etabler et fast stoppsignal som betyr at alle må slippe det de har i hendene og lytte umiddelbart.Vi skal gå, ikke løpe, inne på kjøkkenet!

• Lag et arbeidsfordelingsskjema for skolekjøkkenet med tidsangivelser for når noe må være ferdig. Lag også gode instruksjoner for hvordan ting skal lages. Gå grundig gjennom bruk av skarpe kniver og komfyr. Marker tydelig hvilke regler som gjelder for å unngå skader.

• Tilstedeværelse. Vær til stede der elevene er både i skogen og på kjøkkenet. Som lærer må du konstant være i bevegelse mellom gruppene både ute i skogen og mellom stasjonene på kjøkkenet. Når de plukker bær, kan elevene fort bli «dratt» av gårde etter bærene i skogen. De følger bærene! Etter at dere har avgrenset område, er det viktig at du som lærer vandrer mellom gruppene. Dette skaper trygghet for elevene og gir deg gode situasjoner for læring med de ulike gruppene underveis. For elever som ikke er kjent med å være på skolekjøkkenet, er dette en arena som raskt kan skape kaos. Vandre mellom gruppene og arbeidsstasjonene og vær i forkant av situasjoner. Gi elevene støtte underveis og hjelp til med logistikken og med arbeidsfordelingen og overholdelse av tiden. Når elevene ikke er kjent med arbeid på kjøkkenet trenger de støtte i de ulike arbeidsoperasjonen. Ikke forlat skolekjøkkenet om du ikke absolutt må! Send heller en elev ut på oppdrag om det er mulig.

Arbeidsfordelingsskjema høsting i skog og matlaging på skolekjøkken

Alle elever er med og høster i skogen.

Ingen er ferdig før alle på gruppa er ferdige!

Arbeidsoppgaver på skolekjøkkenet

Oppgavene på kjøkkenet består av praktisk matlaging, samarbeid, hygiene, sikkerhet og rydding.

Før matlaging

• Fordele arbeidsoppgavene og skrive dem inn i arbeidsfordelingsskjema.

• Vaske hendene grundig med såpe og varmt vann. Sette opp langt hår.

• Hente oppskrift og kjøkkenredskaper.

• Hente ingredienser fra kjøleskap, frysere eller skap.

• Dekke på bord.

Matlaging

• Bearbeide mat. Kutte, koke, steke m.m.

• Bruke målebeger og vekt for å følge oppskrifter nøyaktig.

• Bruke komfyr, stekeovn eller andre redskaper trygt.

• Vurdere resultatet.

Etter matlaging

• Skylle av matrester med kaldt eller lunkent vann og børste.

• Vaske og tørke oppvasken. Eller sett i oppvaskmaskin.

• Sette alt utstyr på rett plass i skapene.

• Vaske og tørke over kjøkkenbenker, vasker og komfyrtopp.